"Hun er en billig h*re med celluiter*

Året er 2013, jeg har nettopp fullført russetiden og videregående. Det er sommer, jeg er singel og lever livet som en vanlig 19-åring. Sydentur til Bulgaria er bestilt og vi gleder oss til å reise til sol, varme og fyll. Vi ankommer seint til Bulgaria midt i juli, jeg kjenner jeg blir skuffet når temperaturen er mye kaldere enn det jeg er vant til og jeg klarte å dra på meg en forskjølelse rett før vi reiste. Dag nr 2. smiler livet litt mer da temperaturene endelig står til forventingene. Det er fine gutter her og der, sanden er varm og man kan starte på oppdrag bli brun.

Den andre kvelden møter vi noen gutter som har rom rett ved siden av oss, vi drikker litt med de og koser oss. Uka går veldig fort og vi soler oss, spiser og drikker alkohol. Det blir ikke så mye festning som jeg håpet på og er litt skuffa, men sånn ble det. En kveld drikker jeg alene med disse guttene og har det gøy. Jeg sitter og prater med en annen gutt da jeg hører de snakker om en jente, jeg sitter seriøst en meter i fra de, da skjønner jeg at det er MEG de snakker om. Jeg hører ordene feit, celluliter og at jeg er billigere enn en hore. Jeg kjenner tårene presse på, hjerte pumper og jeg føler meg helt forferdelig. Jeg kommer meg ganske fort vekk derfra og prøver å sove.

Dagen etterpå, var en tung dag. Ikke hadde jeg lyst til å spise, humøret var skikkelig dårlig og jeg ville egentlig bare reise hjem. Jeg forteller de jeg reiser med hva som har skjedd, og de sier bare at jeg skal drite i det og ikke tenke på det.

Nå 2 1/2 år seinere tenker jeg fortsatt på den dagen, jeg går ikke i kjoler, ikke i shorts. Nettopp fordi jeg er redd noen skal slenge med leppa igjen, eller tenke og se rart på meg. Jeg kvier meg hver gang jeg kjøper meg en sjokolade på butikken, eller om jeg kjøper meg fast Food. Jeg tenker at de tenker at "hun burde kanskje ikke spise mer sånn mat". At de slang med dette, også rett foran trynet mitt har ødelagt selvbilde mitt helt. Jeg ble også mobbet på ungdomsskolen og første året på videregående pga. kroppen min, jeg var jo mye tynnere da, men fortsatt mobbet de meg. Dette har også vært med på å ødelegge selvbildet mitt, og min egen komfortsone.

Nå er jeg 21 år, har samboer, bor for meg selv, har en bra jobb og betaler alle regninger selv. Jeg er voksen, men fortsatt gjør dette vondt, og det er fortsatt noe som går igjen i tankegangen min og "ødelegger" mye av hverdagen min. Jeg sier ikke at det er bare deres feil, det er også noe jeg må jobbe med på egen hånd.

Det jeg vil frem til er tenk deg om 10 ganger før du sier noe sånt, det kan ødelegge så mye. Og til dere som mobber der ute, skam dere!



- Juliane. <3




2015, starten på en nytt liv.

Jeg har bestemt meg for at nok er nok. Nå skal jeg slutte å klage på på vekt og utseende og faktisk gjøre noe med det. Så i går startet jeg et 12 ukers program som jeg har kjøpt på nett som man kan bruke hjemme på stuegulvet eller på et treningssenter, det velger man selv. Jeg har valgt stuegulvet da jeg ikke vil bruke penger på treningssenter. Når jeg har mulighet til å trene hjemme. Enste man trenger å tilføye er håndvekter og vekter til beinene. Jeg har valgt å dele dette offentlig da jeg kan se på det og få motivasjon hvis det er en dag jeg ikke er like motivert og det er også en god ting jeg kan se tilbake til, da dette skal bli min store forandring i 2015. Jeg la meg også tidlig i går og var våken 0645 og var ute av sengen 0730 og fikk i meg mat og sitter her nå med teppe og tøfler og koser meg. Bare etter en halvtimes med trening i går så merker jeg at energinivået mitt er mye bedre og finnes ikke trøtt, kjempe deilig da jeg pleier å være oppe alt for lenge og sove alt for lenge. Det hjelper også veldig at kjæresten min starter kl 0800 på jobb.  

For ca. 2 uker siden sluttet jeg å drikke brus, små spise, spise store mengder med mat osv, og bare på en uke gikk jeg ned 2,7 kg. Jeg har slitt med vekta lenge og endelig så gikk jeg ned. Så kanskje kroppen min endelig fungerer igjen? 

Litt mer om treningsprogrammet. Første dere må gjøre er å gå inn på soniatlevfitness på instagram eller facebook. Også gå inn på http://soniatlev.com/ for å kjøpe treningsprogrammet, det koster bare 39 euro!! Kjempe billig og som sagt man kan trene hjemme. Hvor fantastisk er ikke det? ( Dette er ikke reklame) Dere kan også søke på #topbodychallenge på Instagram og se andre jenters resultater og det er fantastisk hva folk har fått til på 4 uker!! Det gjør meg egentlig bare enda mer motivert også! 


Elsker denne thighsten! Fargerik og utrolig behagelig å ha på seg. Kjøpt på H&M. 



Her ser dere litt hvordan programmet ser ut. Det er så fantastisk at et menneske tar seg tid til dette og deler det med andre.

Ha en fin dag, jeg skal snart opp på hesteryggen igjen og det skal bli så deilig!

Juliane. 




Dette er meg, "naken".

Det er bare en ting jeg har hatt lyst til så lenge å gjøre, nemlig å vise den nakne sannhet. Hvordan en del jenter i denne verden ser ut. Noen er så forbanna heldige (og det mener jeg) som har blitt født naturlig tynne og pene. Jeg, er jeg. Ja jeg har de ekstra kiloene, de stygge hullene på lårene og rumpa. Jeg har strekkmerker, potetnese, store pupper ( noe som jeg er glad for) store overarmer. That's me. Men skal jeg være flau av den grunn? Skal jeg gå rundt og bekymre meg for hva andre tenker? Skal jeg skjule meg bak store klær så ingen ser hvordan jeg ser ut?  Skal jeg trene og spise sunt så jeg kan være stolt av min egen kropp? Sannheten er at jeg sier til meg selv hver eneste dag, jeg skal trene, jeg skal bli tynn, kjæresten min skal bli enda mer stolt av meg, jeg skal gå rundt på stranden sommeren 2015 og vise frem den nye kroppen min. Men igjen, jeg klarer det aldri. Motivasjonen min er på bunn, og jeg har ikke lyst til å trene på et senter, for igjen å være redd for hva folk tenker om meg. Ja jeg kan trene hjemme, men er det like motiverende og resulterende? 

Jeg elsker mat, brus, godteri i små mengder og egentlig alt som er godt. Ja, jeg vet det finnes mye god sunn mat, og det liker jeg også. Men la oss innrømme det, det er mye kjappere og sette seg i bilen og kjøre til Mcern og kjøpe seg en Big Mac, eller smelle i sammen en pannekakerøre. Kjæresten min liker ikke fisk, noe som jeg syns er veldig godt. Så det blir lite av det da vi bor i sammen og kjøper mat i sammen. Og lage to forskjellige middager, det gidder man ikke. Så det ender med at man smeller noe i sammen som er enkelt og godt, og til tider ikke like sunt.

Vi lever i et samfunn, særlig oss jenter/kvinner at alt skal være perfekt. Men er det egentlig slik? Må man være en Victoria secret engel for å bli akseptert? Svaret er nei. Man er fin og bra uansett hvordan man ser ut, sier man. Men sannheten er at i sine egne øyner så er man ikke det. Man føler seg fæl uansett hva man har på seg, man tar på seg super hold-in for å se litt bedre ut, man dytter tryne full av sminke for å se bedre ut. Og man prøver å gjøre drastiske ting for å føle seg bra, men som resulterer i at man ikke gjør det allikevel. Jeg har gjort mye, jeg har spist bare en gang om dagen og tenkt at da har jeg i hvert fall fått litt mat i kroppen og litt næring, jeg har kun drukket brus og tenkt det samme igjen.  Har det gitt resultater? Kanskje litt, men vet så godt innerst inne at det ikke er sunt. Skal man gå ned i vekt, så må man dra ræva på trening og spise sunt. Det er sånn man gjør det! 

Jeg trur man må bare akseptere den man er. Godta at man har den og den kroppen og det og det utseende. Utseende kan man ikke endre på, hvis man ikke har 30 000 på bok, noe som ikke en 20 årig student har. Da jeg begynte å fikse på bloggen igjen, så tenkte jeg at jeg vil være et sunt og et godt forbilde for andre jenter der ute. Vise at man kan ha celluiter, strekkmerker, mage, rumpe og lår. For sannheten er at omtrent alle jenter har det, uansett hvordan man ser ut. Det har ikke noe med om man er tykk eller tynn, men det er sånn kvinnekroppen er. Ja, noe av det man dytter i munnen kan forårsake appelsin hud, det vet jeg veldig godt. Men jeg syns at man skal være stolt av seg selv uansett hvordan man ser ut. Jeg vet hvor vanskelig det er, jeg sliter så mye selv med å godta meg selv for den jeg er. Men jeg vet ikke om jeg vil gå ned 20 kilo for å føle meg selv bedre, eller om jeg skal være fornøyd akkurat som jeg er. Det er så vanskelig, og tenker på det konstant. Jeg vet så inderlig godt at det ikke er lett, men la oss inngå en deal om å prøve en gang om dagen og si til seg selv, " Jeg er bra nok akkurat som jeg er og i dag var jeg faktisk pen". 

 




 

Juliane. 

 




Hvordan blir man sosialt aksepktert i dette samfunnet?

Tanker som flyr i hodet mitt disse dager, hver time, hvert minutt og hvert sekund er kroppen min. Jeg blir ALDRI fornøyd. Hver eneste dag stiller jeg meg foran speilet, puster ut før jeg ser på meg selv. Jeg finner ALLTID noe å pirke på. For store lår, for store hoppbakker, for mye celluliter. Rett og slett alt er stygt i mine øyner.. Hvorfor kan man ikke være bra nok selv om man ikke er tynn og har den fineste kroppen men markerte muskler og sprett rumpe. Kan man ikke være godkjent selv om man ikke har en sprett rumpe og ikke alle de markerte musklene man vil se hos en person. Jeg er sikker på at hvis det ikke var så kropp press som det er nå i tjuefjorten, så ville ting vært så mye lettere for alle, spesielt jenter. Jeg sier ikke at ALLE ser etter det jeg nevnte over, men dessverre så er det mange. 
Jeg blir sliten av meg selv. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er ikke så flink til å dra å trene, jeg var det men motivasjonen har forsvunnet helt. Jeg er så psykisk sliten av meg selv, uansett hvor crazy det høres ut. Jeg vil helst bare legge meg ned og sove og ikke tenke på noe.  Jeg vil legge ut et bilde som provoserte meg så utenkelige mye her om dagen. Hvordan kan man plassere en person i en kategori? Lever vi ikke i et samfunn der man er sin egen person og ikke i en "gruppe/kategori"? Jeg syns begge de to er vakre på sin egen måte. Greit hun har litt mage, men så hva? Hun kan fortsatt være vakker, hun er vakker. Jeg ville ikke kalt henne feit heller, bare en person som ikke er like tynn som hun andre. Det var en norsk treningsside som la det ut på facebook og denne personen skrev "det er viktig å vite forskjellen". Hvilken forskjell? At hun ikke er trent og har litt ekstra? SOOOO WHAT!! Så man skal bli plassert i kategorier som tynn, litt stor, enda større og størst? Kan man ikke bare være en person. En person og ikke i en "kroppkategori"? 


Hva syns dere om dagens samfunn og kroppress? 




Fineste helgen

Heisann! Denne helgen har vært utrolig koselig. Har jobbet, vært med gutten min, konfirmasjon og vært med en venninne. Vært utrolig koselig hele helgen, og den har faktisk ikke gått så ille fort heller. I dag, så føler jeg egentlig ikke at det er søndag, for vi får jo fri i morgen igjen og jeg skal ut med jentene i morgen, så det blir bra! Nå så har jeg nettopp kommet inn fra en gåtur med mamma og Linus. Det føles som sommer ute. Vært varmt i hele dag og mørket begynner ikke å fale før nå! Nå føler jeg hvertfall at sommeren er nærmere. Har snart bursdag også, blir jo faktisk 18 år! Gleder meg kjempe masse til å kjøpe alkoholer selv, kjøpe festsnusen og kjøre bil. Håper bare jeg klarer det første gangen! Skal tenke positivt vel! Merker og at humøret er mye bedre når det begynner å bli lyst ute, og trærne begynner å blomstre. Er mye mindre sliten og trøtt også, merker jeg gruer meg til høsten alt. Huff og huff!

 

Her er da lille Linus <3

 

Hatt en fin helg?

Juliane 




Just One little thing, can make everything much better

Når jeg satt i klasserommet her om dagen, så prøvde jeg å smile til venninna mi som sitter rett over klasserommet. Jeg fikk til slutt kontakt og smilt. Deretter tenkte jeg, at bare et smil kan gjøre ting så mye lettere, eller bare et hei. Bare det kan gjøre dagen til noen mye bedre. Jeg merker selv hvis noen smiler til meg eller sier hei, så blir jeg glad og det gjør dagen min litt lettere. Bare smil til en person så gjør det så mye ting bedre. Selv om du kanskje ikke mener det, så kan det hende du titter stygt på en person, ikke fordi du vil det, men fordi du bare ser på den personen. Da blir det så mye lettere om du bare sier hei eller smiler. Jeg skal ta meg selv i nakken og si at jeg har trudd folk har tittet stygt på meg, men de har absolutt ikke gjort det. Man blir bare så innbilsk når andre jenter titter på deg. Typisk jenteting. You need to be a girl to understand it. 

Hadde en episode med en jente på skolen, jeg sa til venninna mi hele tiden at ho tittet stygt på meg, men ho gjorde jo så klart ikke det! Nå er snakker ho og jeg på skolen og smiler å sier hei! Da jeg så ho neste gang så sa jeg heller hei eller smilte. Fant ut at ho var ei super jente! 

Det er mange jenter som pynter seg når de skal på skolen. Jeg er ikke en av de. Joggebukse er de jeg liker best. Ikke fordi jeg ikke liker å pynte meg, men fordi jeg orker ikke å pynte meg om morningen. Pluss at jeg går idrett og driter i åssen jeg ser ut. Har ingen jeg skulle pynta meg for.Vi jentene, altså vennegjengen min, vi pleier å drikke i joggebukse og slække klær. Da er det jo bare oss jentene og ingen vi skal pynte oss for. Vi gjør ikke det vær gang, men ganske ofte og det er sykt chill! Også en av grunnene til at jeg digger venninnene mine. Men det jeg egentlig skulle fram til var at gi komplimagn når folk har pyntet seg, eller når du syns de har på seg noe fint eller har gjort noe med håret sitt. Bare det gjør at folk føler seg bedre. Etter skolen i går fikk jeg en meldning fra venninna mi. Vi snakka litt først også brått så kommer ho med "så fin du var på skolen i dag forresten". Utrolig koselig å få slike meldinger eller tilbake meldninger. Fikk faktisk to i går, og det gjør jo så klart at jeg tenker at " nå har jeg faktisk gjort noe riktig". Herlig følelse 


Smil og vær glad!

 

Juliane




Les mer i arkivet » November 2015 » Juli 2015 » Januar 2015


Jeg er en jente på 21 år som bor i Moss men er egentlig fra Sarpsborg. Jeg jobber og bor med kjæresten min. På denne bloggen vil mine tanker og meninger komme, men også mine interesser sånn som mote, foto, hest og ting jeg brenner for

For kontakt:
julianeko_94@outlook.com











hits