"æsj du er så mann"

Hei!
Jeg vet at det ikke er noen som leser bloggen min, men jeg skriver også for min egen del for å føle meg selv bedre. Da jeg har mye på hjerte og det hjelper å få det ut på en måte også kanskje en dag så er det noen som leser og kjenner seg igjen.

Over til noe helt annet, så var jeg jo ganske ærlig i går. Men kanskje enda mer ærlig i dag. Jeg er så heldig og bor for meg selv med kjæresten min og vi har kjent hverandre en god stund nå og har blitt veldig komfortable med hverandre. Vi kan spade rundt i undertøyet en hel dag og det er helt ok, men når jeg er komfortabel med en person så viser jeg jo også "uvanene" mine. Sånn som å prompe og rape. Og ja jeg veit at det er ekkelt, men helt ærlig jeg kunne brydd meg mindre. Om kjæresten min raper eller promper, så hva? Han trenger vel å gjøre det da. Men hvis jeg promper eller ramper, så er jeg en "mann". Hvorfor tenker gutter at jenter ikke promper, raper og bæsjer? Vi er da like menneskelig som de er. Promper jeg ikke så får jeg vondt i magen, rape kan jeg jo holde inne, men hvorfor skal jeg det når det er like mye mitt hjem som hans. Altså, jeg promper ikke offentlig rundt mennesker eller raper på en restaurant. Men når jeg er hjemme så må da det være lov?

Jeg vet at det finnes mange jenter som er fisefine på det, og det er helt ok. Men la oss innse det, alle har ulike behov. Og behovet mitt er at jeg kan være meg selv 100% rundt den personen jeg elsker og føler meg trygg på. Men da får jeg bare slengt i tryne at du er så mann. Altså jeg mener ikke å henge ut kjæresten min eller andre gutter, men det jeg vil frem til er at vi jenter, ja vi er like menneskelig som et annet menneske. Jeg trur man må blåse i hva andre tenker og mener noen ganger. Vi er menneskelig og som sagt så har vi alle ulike behov.

Som jeg skrev i går så tenker jeg også ganske mye på hva andre tenker om meg, hvis jeg gjør sånn og sånn. Jeg veit det ikke er alltid like lett, men jeg klarer i hvert fall i noen tilfeller og være meg selv 100% og f*en så godt er. Bare å føle seg fri uten å tenke på hva den personen mener. Jeg trur vi alle har godt av det. Jeg har også andre venninner som opplever akkurat det samme, men de gir så blaffen og jeg elsker det. Vi trenger flere slike mennesker!

De fleste vet hvem Sophie Elise er og husker kanskje at hun skrev hun skulle ønske hun var den jente som turte å gjøre slik. Da er jeg et råd til deg, prøv det foran kjæresten din f.eks. og du vil føle deg mye lettere etterpå. Bokstavelig talt! (haha)

Noen tenker sikkert at jeg ekkel, men da får dere bare syns det fordi jeg trives med det. Og gutter dere må innse at vi jenter er like menneskelig og har behov. Å nei jeg drar ikke alle over en kam. En sånn person er jeg ikke!

 

Og til alle sammen, ha et gooooodt nytt år og kos dere masse uansett hva dere skal!

 

peace out!

Juliane. 




Dette er meg, "naken".

Det er bare en ting jeg har hatt lyst til så lenge å gjøre, nemlig å vise den nakne sannhet. Hvordan en del jenter i denne verden ser ut. Noen er så forbanna heldige (og det mener jeg) som har blitt født naturlig tynne og pene. Jeg, er jeg. Ja jeg har de ekstra kiloene, de stygge hullene på lårene og rumpa. Jeg har strekkmerker, potetnese, store pupper ( noe som jeg er glad for) store overarmer. That's me. Men skal jeg være flau av den grunn? Skal jeg gå rundt og bekymre meg for hva andre tenker? Skal jeg skjule meg bak store klær så ingen ser hvordan jeg ser ut?  Skal jeg trene og spise sunt så jeg kan være stolt av min egen kropp? Sannheten er at jeg sier til meg selv hver eneste dag, jeg skal trene, jeg skal bli tynn, kjæresten min skal bli enda mer stolt av meg, jeg skal gå rundt på stranden sommeren 2015 og vise frem den nye kroppen min. Men igjen, jeg klarer det aldri. Motivasjonen min er på bunn, og jeg har ikke lyst til å trene på et senter, for igjen å være redd for hva folk tenker om meg. Ja jeg kan trene hjemme, men er det like motiverende og resulterende? 

Jeg elsker mat, brus, godteri i små mengder og egentlig alt som er godt. Ja, jeg vet det finnes mye god sunn mat, og det liker jeg også. Men la oss innrømme det, det er mye kjappere og sette seg i bilen og kjøre til Mcern og kjøpe seg en Big Mac, eller smelle i sammen en pannekakerøre. Kjæresten min liker ikke fisk, noe som jeg syns er veldig godt. Så det blir lite av det da vi bor i sammen og kjøper mat i sammen. Og lage to forskjellige middager, det gidder man ikke. Så det ender med at man smeller noe i sammen som er enkelt og godt, og til tider ikke like sunt.

Vi lever i et samfunn, særlig oss jenter/kvinner at alt skal være perfekt. Men er det egentlig slik? Må man være en Victoria secret engel for å bli akseptert? Svaret er nei. Man er fin og bra uansett hvordan man ser ut, sier man. Men sannheten er at i sine egne øyner så er man ikke det. Man føler seg fæl uansett hva man har på seg, man tar på seg super hold-in for å se litt bedre ut, man dytter tryne full av sminke for å se bedre ut. Og man prøver å gjøre drastiske ting for å føle seg bra, men som resulterer i at man ikke gjør det allikevel. Jeg har gjort mye, jeg har spist bare en gang om dagen og tenkt at da har jeg i hvert fall fått litt mat i kroppen og litt næring, jeg har kun drukket brus og tenkt det samme igjen.  Har det gitt resultater? Kanskje litt, men vet så godt innerst inne at det ikke er sunt. Skal man gå ned i vekt, så må man dra ræva på trening og spise sunt. Det er sånn man gjør det! 

Jeg trur man må bare akseptere den man er. Godta at man har den og den kroppen og det og det utseende. Utseende kan man ikke endre på, hvis man ikke har 30 000 på bok, noe som ikke en 20 årig student har. Da jeg begynte å fikse på bloggen igjen, så tenkte jeg at jeg vil være et sunt og et godt forbilde for andre jenter der ute. Vise at man kan ha celluiter, strekkmerker, mage, rumpe og lår. For sannheten er at omtrent alle jenter har det, uansett hvordan man ser ut. Det har ikke noe med om man er tykk eller tynn, men det er sånn kvinnekroppen er. Ja, noe av det man dytter i munnen kan forårsake appelsin hud, det vet jeg veldig godt. Men jeg syns at man skal være stolt av seg selv uansett hvordan man ser ut. Jeg vet hvor vanskelig det er, jeg sliter så mye selv med å godta meg selv for den jeg er. Men jeg vet ikke om jeg vil gå ned 20 kilo for å føle meg selv bedre, eller om jeg skal være fornøyd akkurat som jeg er. Det er så vanskelig, og tenker på det konstant. Jeg vet så inderlig godt at det ikke er lett, men la oss inngå en deal om å prøve en gang om dagen og si til seg selv, " Jeg er bra nok akkurat som jeg er og i dag var jeg faktisk pen". 

 




 

Juliane. 

 




Les mer i arkivet » November 2015 » Juli 2015 » Januar 2015


Jeg er en jente på 21 år som bor i Moss men er egentlig fra Sarpsborg. Jeg jobber og bor sammen med kjæresten min. På denne bloggen vil mine tanker og meninger komme, men også mine interesser sånn som mote, foto, hest og ting jeg brenner for.

For kontakt:
Julianeko_94@outlook.com











hits